Hvis du har stått og kikket i tannkrem-hyllen i det siste, har du kanskje lagt merke til et nytt ord som dukker opp på flere og flere tuber: hydroxyapatit, ofte med forstavelsen nano-. Det høres umiddelbart litt teknisk ut – som noe man heller forbinder med materialforskning enn med morgenrutinen på badet. Men ingrediensen er faktisk gammelt nytt, og det er en god grunn til at flere tannleger nå snakker varmt om den.
La oss ta det fra begynnelsen.
Det samme stoffet som tennene dine er laget av
Hydroxyapatit er et kalsiumfosfat-mineral, og det utgjør omtrent 97 prosent av tannemaljen og rundt 70 prosent av dentinet under. Med andre ord: tennene dine er i stor grad hydroxyapatit. Det er rett og slett byggematerialet kroppen din selv har valgt for å lage de hardeste flatene i ansiktet ditt.
Når emaljen blir slitt – av syre fra mat og drikke, av bakteriene i munnen, av nattlig tanngnissing – mister den mineraler. Det heter demineralisering, og det er starten på alt fra ising mot kaldt og varmt til hull. Kroppen forsøker å reparere skadene fortløpende via spyttet, som er rikt på kalsium og fosfat. Men noen ganger taper kroppen kampen, særlig hvis kostholdet og munnmiljøet jobber mot den.
Det er her nano-hydroxyapatit kommer inn. Idéen er enkel: hvis vi pusser tennene med nøyaktig samme mineral som de er laget av, i partikler så små at de når inn der skaden faktisk skjer, kan vi gi kroppen byggeklossene den trenger for å reparere seg selv.
Hvorfor «nano»?
Størrelse betyr alt her. Vanlige hydroxyapatit-partikler er for store til å komme inn i de mikroskopiske sprekkene i emaljen. Når partiklene derimot er mellom 20 og 100 nanometer i diameter – altså mindre enn en hundretusendel av en millimeter – kan de smyge seg ned i ujevnheter og porer som ellers er utilgjengelige. Der binder de seg til den eksisterende emaljen og hjelper til med å fylle igjen mikrosprekker.
Praktisk talt har dette tre effekter folk legger merke til:
- Mindre ising. Når mikrokanalene i dentinet blir tettet igjen, kommer ikke kulde og varme like lett ned til nerven.
- Glattere tannoverflate. En reparert overflate føles annerledes – mange beskriver det som «silkete» med tunga etter noen ukers bruk.
- Lysere tenner over tid. Dette er ikke bleking i klassisk forstand; mikrosprekker bryter lyset på en måte som får tennene til å se mattere ut. Når sprekkene fylles, reflekteres lyset jevnere, og tennene oppleves lysere.
Et japansk forskningsprosjekt fra 70-tallet
Det folk ofte ikke vet, er at dette ikke er en nyhet. Hydroxyapatit som tannmineral ble først grundig studert av japanske forskere på 1970-tallet, blant annet i forbindelse med romprogrammet – astronauter mistet emalje i vektløs tilstand, og forskerne ville finne et stoff som kunne bygge den opp igjen. Resultatet ble en patentert ingrediens som har stått på godkjenningslisten for tannkrem i Japan siden 1980. I dag er det helt vanlig i japanske tannkremer, og en betydelig del av befolkningen har pusset med det i flere tiår.
I Europa har det tatt lengre tid. Hydroxyapatit av høy nok kvalitet til tannkrem ble lenge importert fra Japan og var dyrt. Det er først de siste årene at europeiske produsenter – blant annet det portugisiske selskapet Fluidinova med ingrediensen nanoXIM – har gjort råstoffet tilgjengelig i større skala. Det har åpnet for at flere europeiske og nordiske merker nå kan formulere med ingrediensen.
Hva sier den nyeste forskningen?
I 2025 ble det publisert en sammenligningsstudie i Journal of Dentistry der forskere ved UT Health San Antonio testet åtte tannkremer mot hverandre for evnen til å remineralisere emalje. En av tannkremene som inneholdt nano-hydroxyapatit, kom ut med en remineraliseringsgrad på omtrent 39,8 prosent – på linje med, og i noen mål bedre enn, en reseptbelagt fluortannkrem som var med i testen. Studien er én av flere de siste årene som peker i samme retning: nano-hydroxyapatit ser ut til å være en reell, klinisk dokumentert metode for å bygge opp emalje.
Det er viktig å understreke at fluor fortsatt virker, og fortsatt har den lengste forskningstradisjonen bak seg. Poenget med n-HAp er ikke at det er «bedre», men at det nå finnes et alternativ som forskningen sier holder mål.
Hva betyr dette for deg som pusser tennene én eller to ganger om dagen?
For de fleste handler valg av tannkrem mest om vane og smak. Men hvis du er sensitiv mot kulde, har følt at tennene er litt matte, eller bare er nysgjerrig på et alternativ til standard fluortannkrem, er nano-hydroxyapatit verdt å lese seg opp på. Det er ikke et mirakelprodukt – ingen tannkrem er det – men det er en av få ingredienser som faktisk gir tannen byggemateriale, ikke bare beskytter den.
Som med all tannpleie er konsistens viktigere enn produkt. To minutter, to ganger om dagen, tannrens mellom tennene – det er det som virker, uansett tube.
Hos Økohjertet har vi tatt inn Fygg, en av de nye nordiske tannkremene som bruker nano-hydroxyapatit som hovedingrediens. Hvis du er nysgjerrig, kan du se nærmere på sortimentet i nettbutikken.